Ukene gikk og vi begynte å vurdere avliving, da kom en reddne engel å møtte oss, denne engelen viste seg å være en slekning av oss, nemlig vår mormor, som ikke hadde hjerte til å se at vi bestemte oss for å avlive denne lille klumpen av en katt. Så mormor og bestefar adopterte henne til tross for sin aggresivitet. Etter å ha flyttet hjemmefra så ble hun redøpt til Sussi, som også er hennes nåværende navn, men blir kalt Satanpus etter sin aggresivitet. Hun ble ondere og ondere og fant seg fort til rette sammen med sin selvutvalgte herre, nemlig vår bestefar, han var den eneste personen hun lot seg bli klappet av, mens mormor var hennes matmor. Hun ble til slutt en bortskjemt, ondsinnet katt som fikk det slik hun ville.

Sussi fikk etterhvert et større rike, denne gangen gikk hun fra hele eiendommen til store deler av gaten og lot ikke mange katter komme for nært. Etter at hun ble kjønnsmoden, forandret ting seg litt. Hun ble mer og mer gutt, og begynte å markere seg slik hannkatter gjør og oppføre seg mer som en gutt. Vi syntes jo selvsagt at dette var litt sært, men antok at det skyltes en liten genfeil hvor hun fikk XXY i stedenfor XX, og dette kom av at Missi ble gravid i så sen alder.